Behandling av viltkjøtt

Av Statens næringsmiddeltilsyn:

Behandling av viltkjøtt

Ved felling av vilt og ved slakting, behandling og transport kan kjøttet lett forringes. Det er derfor viktig at jegeren har utstyr og kunnskap til å ta vare på kjøttet, slik at man unngår bederving eller forurensning.Regelverket på området er beregnet på de som selger kjøttet, mens hygienerådene er like aktuelle for de som skal spise det selv.

Viltforskriften

Viltforskriftens formål er å sikre helsemessig trygt viltkjøtt, bedre slaktehygienen og kvaliteten på viltkjøttet, hindre at smittefarlig viltkjøtt bearbeides i godkjente kjøttvirksomheter og legge til rette for at mest mulig av viltkjøttet kan kontrolleres og godkjennes av kjøttkontrollen.

Mange feller

Ved felling av vilt, slaktebehandling og frambud av kjøtt kan kjøttet bli forringet. Skadeskyting og stress av dyret kan gi dårligere kjøtt-kvalitet. Vomskudd på hjortevilt kan lett forurense kjøttet, slik at det ikke kan godkjennes. En jeger skal registrere unormal adferd hos viltet eller funn ved slaktet som kan tyde på sykdommer.

Her er de viktigste momentene for jegeren å huske på før jakta: Ikke-kontrollert slakt kan bare bearbeides i private kjøkken m.v.

Alt viltkjøtt til ordinært frambud skal være kontrollert og stemplet «godkjent» av tilsynsveterinær. Omsetning og videre bearbeiding av kjøttet må skje i godkjente bedrifter. Det gjelder også kjøtt som skal returneres direkte til jeger.

Kjøttet må stamme fra lovlig felt vilt, herunder medregnet trafikkskadd vilt avlivet i samsvar med viltnemndas bestemmelser. Trafikdrept vilt skal ikke brukes til mat for folk.

Ved kontroll skal storviltet maksimalt være oppdelt i fire deler, og nyrer, hjerte, lunger, lever og milt skal følge slaktet. Storvilt som må bæres ut av jaktterrenget kan være oppdelt i åtte stykker.

Slaktet skal ikke renskjæres for skader, blødninger, betente sår som kan ha betydning for kontrollen.

Og her er det jegeren må gjøre etter å ha felt viltet

Ta ut bryst- og bukhuleorganer, unntatt nyrene, fortest mulig. Det er spesielt viktig å få ut vom og innvoller raskt, og uten at de stikkes hull på. Det skal hindre tilsøling med tarmbakterier. Lær deg teknikken med å tre en ren plastpose over endetarmen etter at den er ringet ut.

Oppbevar organene i nett, striesekk eller papirsekk.

Hud flås helst av på hengende slakt.

Ha god hygiene og renslighet ved all håndtering av slaktet.

Jegeren sjøl og hans utstyr er den største potensielle forurensingskilden.

Hvis du ikke er frisk, overlat utslakting til andre.

Begynn med grundig håndvask.

Kniven må være ren (desinfisert i kokende vann), først ved spretting av skinnet (urent arbeid) og ren igjen idet du starter flåing (rent arbeid) og ved evt. deling av slaktet. Nøyaktig flåing hindrer at slaktet tilsøles fra skinnet.

Sørg for rask nedkjøling, som bedrer kvalitet og holdbarhet. Dette er spesielt viktig når kjøttet skal henge til modning. Sperr gjerne ut kroppshulene for best mulig luftsirkulering. Store okser bør snittes opp i nakkemuskulaturen.

Ved lufttemperatur over 8º C i døgnmiddel bør kjøttet snarest råd er fraktes til kjølerom.

Diverse jaktemner

---

Godt råd mot flått (hantikk)!

Problemer med flått etter en tur i marka? De siste årene har jeg fjernet mellom 20 og 30 flått i løpet av en sesong. Jeg forsøkte en stund å legge jaktklærne i fryseren etter hver tur i skogen, og jeg spise hvitløktabletter. Det hjalp kanskje litt, men det var ikke nok til å bli kvitt den.

I 2007 begynte jeg å spraye buksa med Radar , og har ikke sett en eneste flått etterpå. Flåtten ser ut til å sky meg som "pesten" nå, og jeg som hadde inntrykk av å være favoritten deres. Sprayet etter hver tur i fjor, og fant vel ut at det var å overdrive litt kanskje. Men et par-tre ganger i løpet av jakta er sikkert nødvendig, og ihvertfall etter hver vask av klærne. 

---

Skudd på lange hold!

Med erfaring og kunnskap er det mulig å leke seg og skyte ganske presist på lange hold med en god jaktrifle og jaktkuler, med tunge spesialrifler og matchkuler er dette noe enklere. Ikke for å oppfordre noen til å skyte dyr på lange hold men for at man kan ha noe å strebe etter ved ladebenken og på skiver.

Skytingen på bilde er gjordt med en Remington 700 , glassfiber stokk 65cm Lothar Walter-løp montert av Fossdal, på toppen en 3-12x56 Zeiss V. Ladedata gjelder for dette våpenet med lette Normahylser og må ikke brukes direkte av andre.

For å treffe slik må man med denne ladningen stille opp 14cm fra 100 - 300m og 11cm til fra 300 - 400m, det vil si at man er 25cm over på 100m når man skyter på 400m. Der var overslag på ca 2cm på 100m før man stilte og skjøt på de lange holdene. Som man ser er seriene på bildene litt høye og litt til høyre, dette justerer man selvsagt innpå siktet.

Der er en mengde momenter som påvirker treffpunket på så lange hold, både temp., lys, barometertrykk og mange andre ting kan gjøre at man treffer litt ulikt fra dag til dag selv om det er vindstille hver gang.
Man kan komme i en situasjon hvor der er et påskutt skadet dyr som man er nødt til å skyte på langt hold for å spare det for mer lidelse, skaden er jo allerede skjedd, f.eks. avskutt fot. Da kan det være greit å ha et konsept som kan løse den oppgaven. På friske dyr nei, nei og nei, husk at dyret kan ta et langt steg mens kula er i lufta og det blir vomskudd eller enda verre.
Også vind, bare en liten bris vil gi stor treffpunkforandring på 3 - 400m, husk at kula vil bli påvirket av vinden hele veien, noen cm på 100m kan lett bli til 30 - 40cm på 400m når det er litt vind.

---

Tips til jakta!

Jon har noen kjerreprosjekt til frakt av felte dyr Her er et bilde av den ferdige tralla som er bygget om.

---

Riflekulers virkning i dyr

Av jon Steinsnes:

Riflekulers virkning i dyr

Man ser stadig noen som har hatt div. opplevelser under storviltjakt og som har veldig behov for å skylde på kulene de har brukt, der skrives side opp og side ned om temaet, mange leter etter noen magiske ikke-eksisterende kuler som dreper dyret kontant og ikke etterlater spor i kjøttet.

For å si det veldig enkelt og komprimert så er det plassering av skuddet og situasjonen som avgjør det aller meste.

Hvis vi i første omgang glemmer vanlige tradisjonelle kuler som i verste fall kan gå i mange biter ved treff og ellers oppføre seg til dels merkelig ved treff i solide deler av dyret eller hvis de skytes litt for skrått. Men holder oss til det de fleste av oss forbinder med premiumkuler og tenker oss rimelig velplasserte skudd, så er min erfaring:

Hvis man skyter et dyr på, la oss si 150m (eller lengre) så vil trolig ikke det dyret oppfatte smellet fra rifla, hvis det heller ikke er skremt eller vár oss så vil det oftest bevege seg og lite og falle raskt . En slik oppførsel vil oftest gi lite blod ut imellom hinnene/musklene rundt treffstedet.

Hvis samme dyret står på 20m så vil det trolig få med seg smellet m.m., det vil ofte flykte langt og være lenge i bevegelse før det dør. Det samme vil skje med et dyr som er skremt eller veldig várt, også om holdet er noe lengre. En slik oppførsel vil veldig ofte gi masse blod i hinnene. Husk at trykkbølgen kula avgir når den går igjennom nok også blåser ut mellom kjøttlagene og lager plass slik at blødningene kan samle seg der, men det er jo denne trykkbølgen som også lager en stor sårkanal slik at dyret raskt forblør og dør.

Det kan se ut til at dyr med mye fett mellom kjøttlagene mange ganger får mindre blodroser enn magre dyr.

Man ser også at der oftest blir mye mindre blod rundt treffområdet ved ryggskudd, igjen : dyret beveget seg minimalt etter skuddet.

Selv med gode kuler så kan man være litt uheldig å treffe div. bein og få en del sekudærprosjektiler som kan rive opp en del muskler som da blir blodige, men det er da ikke kula sin feil, det er og blir plasseringen av skuddet.

Så det å skylde på kula at man får en del blod i og imellom musklene er bare tull så lenge man bruker ei kule som holder sammen og har såpass bakstuss igjen at den holder retningen igjennom dyret.

Jeg har hørt enkelte klage på Nosler Part. Den er vel bare en «halv-premium« etter dagens mål men var vel den første kula man kunne stole på i de aller fleste (alle) situasjoner. Jeg har nok finpartert et par hundre hjort som er skutt med slike kuler i kal . 6,5x55, 7mm Rem.Mag., .308W. , .30-06, .300Win.Mag. 8x57 IS og 338Win.Mag. Ikke så mye å bygge en statistikk på kanskje og mulig jeg ser dårlig men jeg har aldri sett en slik kule har feilet, eneste «feilen« har vært plasseringen enkelte ganger. Det samme gjelder alle andre premiumkuler jeg har brukt.

Bruker man vanlige tradisjonelle kuler går det jo også bra i 98% av tilfellene når de plasseres der de skal, ganske vinkelrett på. Men så er det slik at dyret ikke alltid stod slik vi trodde, eller vi tøyde «grensen« litt, da kan en premiumkule være god å ha.

Tilslutt vil jeg bare si at dere som leter etter en magisk kule som «gjør alt rett«, så blir den dessverre aldri oppfunnet, det er og blir plassering av skuddet og situasjonen som bestemmer utfallet og bruker man en god premiumkule så er sjansene for et godt resultat størst, og slike kuler bør vi alle ha råd til de få skuddene vi skyter på vilt og på prøven hvert år.

Jon

IP-kamera LIVE

Vi har 2 IP-kamera på foringstasjonen, og nå er det også mulig å logge seg på vårt kamera i Skjold!

For de som ønsker å se fra alle kameraene samtidig, er det mulig å laste ned programvare for IP-kamera
(se skjermbildet). Det er også mulig å kunne sette opp andre IP-kamera, som du eventuelt skulle kjenner ip-adressen til i det samme programmet. Programvaren kan lastes ned her. Vi har laget en bruksanvisning for oppsett av ip-adressene som du kan se her.

Alle kameraene har samme brukernavn og passord:
BRUKERNAVN: bruker - PASSORD: bruker

Om gevirbedømming i NJFF

Prinsipper for gevirbedømming
Den verdensomspennende jegerorganisasjonen C.I.C. har fastsatt normer for bedømming av gevirer for ulike viltarter. NJFF følger disse normene når det gjelder elg, hjort og villrein. Når det gjelder rådyr så avviker vi fra C.I.C.s normer for volumberegning. I stedet for å legge til grunn en volumberegning basert på at geviret senkes ned i vann, beregnes volumet på rådyrgeviret ved å multiplisere gevirets vekt med en faktor på 0,25. Ønsker en å kunne sammenligne norske rådyrgevir med gevir fra andre land som er målt med utgangspunkt i C.I.C.s normer, må man be spesielt om å få gjennomført en måling i tråd med disse normene.

Det er i hovedsak tre elementer som kan legges til grunn for bedømmelse av gevir
Mål
Vekt/volumberegning
Skjønnsmessige vurderinger

Før et gevir kan bedømmes, skal det ha tørket i romtemperatur i minimum tre måneder. Kravet om tørketid på minimum tre måneder gjelder både for gevir av elg, hjort, villrein og rådyr.

Elg.
Her er det kun mål som legges til grunn for bedømmingen. Gevirene deles inn i to forskjellige gevirtyper kalt stanggevir og skovlgevir. De tre første målingene på skjemaet er like, omkrets av stengene, største vidde og lengde av skovlen. Takkenes gjennomsnittslengde kan og være lik, men for skovlgevir får man ikke noe hvis gjennomsnittslengden er under 5 cm og hvis den er over 15 cm får man kun 15 poeng. For stanggevir får man det målingen gir. Skovlbredden gir mye poeng i og med at den legges sammen og gir to ganger bredden som poeng. På stanggevir måles omkretsen av de fem lengste taggene midt på taggen. Hva angår poeng for taggene får man på skovlgevir ett poeng for hver tagg over 10. For stanggevir får man maks 10 poeng, ett for hver tagg på hver side og maks 5 poeng pr. side.

Hvis dommeren er i tvil om geviret er et stang- eller skovlgevir, bedømmes det som begge deler. Den bedømmelsen som gir mest poeng blir tellende.

Poengkrav for medalje:
Gull over 300 poeng
Sølv over 275 poeng
Bronse over 250 poeng

Villrein.
Også for villreingevir er det kun mål som gjelder. I motsetning til elggevir får man på villrein trekk for manglende symmetri. Det vil si at målene på ene gevirstangen sammenlignes med målene på den andre stangen, og differansen blir trukket fra i den totale poengsummen. Dette gjelder imidlertid ikke for brunstfjølene. Det er sjelden at villreingevir har symmetriske brunstfjøler. Ved bedømming av villreingevir er det mange måles både stengenes lengde, største utvendig vidde, lengde av brunstfjøl, greip, nakketagg og de to lengste taggene i kronen. I tillegg kommer bredden av brunstfjølene, samt diverse mål tatt av stengene på forskjellige plasser. Hver tagg gir 2,5 poeng.

Poengkrav for medalje:
Gull over 800 poeng
Sølv over 750 poeng
Bronse over 700 poeng

Hjort.
For hjortegevir gjøres poengberegningen ut fra en kombinasjon av mål, vekt og skjønnsmessige vurderinger. Det tas mål av stengene, øyetagg, midttagg, omkrets av rosenkransene, samt omkrets av stengene på to steder. Hver tagg gir ett poeng. I tillegg oppnås det poeng for gevirets vekt multiplisert med to. Forholdet mellom gjennomsnittslengde av stengene og største vidde gir også poeng. Det gjøres en skjønnsmessig vurdering av farge, taggspisser, struktur og krone.

Poengkrav for medalje:
Gull over 170 poeng
Sølv over 150 poeng
Bronse over 140 poeng

Rådyr
Også for rådyrgevir beregnes poengsummen for geviret gjennom en kombinasjon av mål, vekt og skjønnsmessige vurderinger. Det tas mål av lengde på de to gevirstengene. Gjennomsnittslengden delt på to gir grunnlag for beregning av poeng. Som for hjort gir forholdet mellom største innvendig vidde og gjennomsnittslengden av stengene grunnlag for poengberegning. Vekten av geviret multipliseres med 0,25. Utgangspunktet for denne vektberegningen gjøres ut fra at geviret er skåret fra hodeskallen etter gitte anvisninger, det vil si at det skal skjæres gjennom ørekanalen og tårekanalen. Hvis man velger å la overkjeven sitte på trekkes det fra 90 gram før beregning av vekten. For de fleste gevirene vil dette slå positivt ut på den endelige poengsummen. Det skal også gjøres en skjønnsmessig vurdering av gevirets farge, gevirets perling og av rosenkranser. Det kan maksimalt oppnås 4 poeng for disse elementene. Regelmessighet og skjønnhet kan til sammen gi maks 5 poeng. Det kan også trekkes inntil 5 poeng for uregelmessighet.

Poengkrav til medalje:
Gull over 130 poeng
Sølv over 115 poeng
Bronse over 105 poeng


Forfatter Sven Stenbrenden


Utskriftvennlig versjon